Come Shine er slutt, kanskje for godt. Live Maria Roggen skinner videre alene.
Etter år med arbeid og utsettelser var dagen der. Foreldrene hadde kommet til Inderøy for å stille som barnevakter, påskeferiens blanke fridager var tilbragt i musikalsk fordypning i kjelleren. Så kunne Live Maria Roggen endelig lukke lap top-en, putte den eksterne harddisken med musikk under armen, ta trinnene opp trappa og si det magiske ordet til kjæresten. Ferdig.
- Jeg skal ikke sammenligne det med å føde, men lettelsen etterpå var nok like stor. Og det var et langt svangerskap i forkant, sier Live Maria Roggen.
Det er nemlig tre år siden Adresseavisen skrev at Live Maria Roggen var underveis med solodebuten, etter at braksuksessen med Come Shine allerede da hadde satt solide bremser på framdriften.
- Men jeg ble gravid, og feilberegna nok litt i forhold til det.
Planen var å være like turbo med mage som uten. Isteden var sønnen Aslak i ferd med å ankomme verden to måneder for tidlig. Live ble sendt hjem fra sykehuset med beskjed om å ligge pal på sofaen de neste to månedene.
- Det var et sjokk og et gratis kurs i å slappe av. Det var først da jeg skjønte at jeg hadde jobbet ekstremt mye i mange år. Kroppen og barnet sa rett og slett i fra, smiler musikeren.
Ventetiden har gjort sitt til at hun nå er så fornøyd med resultatet.
- Nå er det blitt en plate jeg har tygd på i mange år. Jeg er lykkelig, lettet og kjempefornøyd med resultatet, sier Live og ser akkurat så lykkelig ut der hun sitter i stua på Inderøy som trolig rommer en av Trøndelags vakreste utsikter.
Egentlig er hun fra Oslo. Men det er lenge siden Live Maria Roggen gjorde seg så bemerket på den nasjonale jazzscenen, som del av miljøet fra jazzlinja i Trondheim, at hun straks ble regnet blant «våre». Publikum har kjent jazzvokalisten gjennom en rekke konstellasjoner, som Trondheim Voices, Wibutee, [tu'ba], Young Neils og Liveband, men aller mest gjennom jazzkometen Come Shine. I jazzkretser er det ikke hverdagskost å spille for så fulle hus at man slipper ting som å jobbe med booking. Kalenderen fylte seg opp av seg selv, platesalget tok av.
- Den andre plata tror jeg solgte 10 000 den første måneden. Sånt er helt uhørt i vår sjanger.
Soloplanene kom tidligere, da Roggen var vokalist i Wibutee på slutten av 1990-tallet. Der begynte hun å kjenne på behovet for å ta egne musikalske valg.
- Det er et paradoks. Jeg liker veldig godt å styre ting selv og bestemme over resultatet. Samtidig liker jeg veldig godt å samarbeide.
Kanskje trenger hun begge deler. Det har iallfall gjort godt å sluttføre solodebuten som hun selv står hundre prosent ansvarlig for. «Circuit Songs» er blitt en personlig plate med tekst, komposisjoner og vokal signert Roggen.
- Det er litt skummelt. Nå har jeg hatt muligheten til å avgjøre alt selv, og jeg har vokst veldig på det. Det står mye klarere for meg nå hvordan jeg vil jobbe og gjøre ting, sier hun.
Slik virker «Circuit songs» å være mer av en start enn et punktum for Roggen.
- Det har tatt hundre år, men nå føler jeg at jeg kan begynne å jobbe.
- Har den lange arbeidsperioden gjort deg mer såbar for mottakelsen?
- Egentlig ikke, for det er en så lang og grundig prosess bak valgene som er gjort.
Utgivelsen har medført flere femmere på terningen og superlativer som fascinerende, sterkt, formfullendt og nyskapende. Andre har vært lunkne.
- Dette er ikke en plate alle vil like, det visste jeg godt, sier Roggen.
- Musikken er avhengig av hva folk liker. Liker du ikke tekstbasert musikk og ikke er spesielt glad i vokalister, da liker du ikke denne. Tekst og sangstemme, det er det som er i fokus for plata.
At stemmen hennes var verdt å satse seriøst på tok det mange år å tro på. Live Maria Roggen har hatt en svært musikalsk oppvekst, men surret likevel rundt på Blindern ved starten av 20-årene.
- Det var veldig retningsløst. Jeg torde ikke å satse, for jeg hadde ikke det selvbildet i det hele tatt. Det satt veldig langt inne å begynne å tenke på musikk som noe å leve av, og da jeg først hadde begynt å tenke tanken, var det om å gjøre å bevise alt på en gang. Jeg tror mange som kjente meg da, forbinder meg med en knallhard, sinna dame. Egentlig var jeg vettskremt for at dette ikke skulle gå, sier Roggen.
Sidsel Endresen var dama som snudde om på selvtilliten under et sommerkurs, og som slik sørget for at Roggen begynte å satse på en karriere som musiker. At hun i tillegg skulle bli hovedlærer i vokal for jazzstudentene ved Norges Musikkhøyskole var mer overraskende.
- Før hadde jeg en merkelig idé om at det å bli musikklærer var for tapere, for de som ikke fikk det til, sier Roggen.
Da hun likevel fikk sin første elev i 1995, fikk hun en a-ha-opplevelse.
- Det sa pang! Dette skal jeg drive med! Studentene mine kan nok fortelle at jeg har lett for å bli veldig engasjert i dem nå også.
Med en slik lidenskap for undervisning var selvfølgelig stillingen ved Norges Musikkhøyskole attraktiv. Problemet var bare at skolen ikke ligger på Inderøy. Samboeren er linjeleder på jazzlinja Sund folkehøgskole og har vært med å bygge opp det fag- og kulturmiljøet som nå avler stadig nye studenter til profesjonell utdanning.
- Jeg fikk en tekstmelding fra høyskolen i fjor: «Til førsteamanuensis Roggen. Tilsettingen er klar. Velkommen». Vi spratt en vinflaske for å feire, men så satt vi i sofaen og tenkte «hurra. . . ? Hva betyr egentlig det her?».
Å pendle til Oslo blir straks mer utfordrende når man har en toåring å passe på, to musikerkarrierer å pleie og alle besteforeldre i Sør-Norge. Til sommeren sier de derfor opp huset de leier på Inderøy for å prøve ett år på heltid i Oslo.
- Men det er ikke med lett hjerte, medgir Roggen. Hun har heldigvis en reserveløsningen i bakhånd.
- Vi har en tomt her, på Sundnesset. Utsikten er uvurderlig. Den selger vi ikke!
Akkurat nå er framtiden mer åpen enn på lenge, men Roggen er sikker på at den inneholder minst ett soloalbum til. Come Shine, derimot, ligger brakk.
- Om ikke bandet er dødt, er det iallfall sterkt bedøvet. Jeg vet ikke om det noen gang våkner av dvalen. På et tidspunkt ble det nok. Eller, for å være ærlig, så var jeg egentlig klar for mer. Men det nytter ikke å tvinge fram noe i et slikt band. Come Shine hadde veldig flat struktur, alle måtte være enige.
Nå er hun mindre profilert og veksler mellom rollen som foreleser, komponist og utøver. Det innebærer langt færre opptredener.
- Jeg lengter ikke tilbake til fem uker lange turneer. Da kan man til slutt få en samlebåndsfølelse, sier Roggen.
I morgen kommer en av opptredenene, når hun synger fra «Circuit Songs» under en gratiskonsert i Dokkhuset midt på ettermiddagen.
- Når man har opplevd å gå tom en gang, er det en gave å oppleve at det kan være så gøy å gå på scenen igjen. Når jeg skal ha konsert nå, er jeg superklar og sugen!